GERDS

Hei dere. Nå ser jeg slik ut;

I dag vil jeg fortelle dere en fortelling igjen. Dere skjønner hverdagen min er så utrolig innholdsrik at jeg har mange av disse.

Så altså, det har seg sånn at jeg har en lillebror, og han spiller piano. Det har seg også sånn at han er veldig flink til å spille på det, han er også veldig flink til å synge.

Så til historien:
I dag tidlig, og jeg mener TIDLIG da jeg satt ved frokostbordet og drakk min nødvendige morgenkaffe, kom lillebroren min løpende og nærmest skrek at jeg måtte høre på den nye sangen han hadde funnet på Youtube, som han da hadde lært seg. Jeg sa selvfølgelig ja, dro med kaffekoppen, og var veldig spent på hvordan opptredenen hans skulle være. Han holdt hånden min inn til hobbyrommet og satte seg ved pianoet, rensket halsen og snudde hodet kjempe stolt bak over og ga meg verdens verste klysesmil med glimt i øye akkurat som i Jersey Shore.

Jeg lo av han, og ba han starte. Spent som jeg var satte jeg meg ved siden av han for å utnytte minikonserten til det maksimale. Han begynte å spille denne sangen. Jeg smeltet jo med en gang. Pokker, hadde gutten vært 10 år eldre og ikke broren min hadde jeg så gifta meg med han! (neida, det stopper jo ikke oss totninger)

Uansett, han spilte, jeg smilte, og da han var ferdig tok jeg en slurp av kaffen min. Og AKKURAT da, SELVFØLGELIG bestemmer han seg for å kaste armene oppover og juble over hvor flink han er. Dette = jeg har røde merker over hele meg.

Fuck you, littlebrother. I do not love you anymore.
(dette skjønner han antageligvis ikke hva betyr om han noengang finner bloggen min)

Dette er grunnen til at jeg hater VG, men fortsatt leser det:

Dere har hørt om kjerringa som misbrukte barna sine over en lengre periode fra Alvdal
i Hedmark, og som selv sier hun er uskyldig? Hun som tok bilder av dem, har fått diagnosen 
pedofili og er fan av en incestbok? At tv-personlighet Knut Olsen er død av kreft og om den
såkalte snøkrisen i New York? Eller at det er 21 drept i Tunisia? Eller hva med det at TEEN
din kan være giftig?

Kanskje du har hørt om nordmannen som presset to velstående svensker for 15 millioner og er på
rømmen verden over? Eller at den hjemløse mannen Ted Williams(som kun fortjener det beste),
som fikk oppmerksomhet og suksess på grunn av stemmen sin i en periode over to dager nå er
arrestert? Om revolvermassakren i Arizona, USA? Og at den skyldige satt og gliste under hele
rettsaken? Eller flommen i Australia som ødelegger alt som er i det stakkarslige landet?

Jeg hater verden. Alt er fucked up.

I dag er det en stormfull dag her på Toten, kuene er inne i låven, brødet er bakt og kaffen er kokt.
Alt er som det skal være, og det er sånn jeg liker det. Men så er jo alltid sånn at det kommer små
problemstillinger, eller plager, som går og gnager så intenst at man tilslutt bare MÅ gjøre noe med
det, selv om det ikke har noe med en å gjøre. I dag hadde jeg en slik episode. Jeg dro på butikken,
fant varene jeg skulle ha, hilste på alle jeg ville hilse på og var klar for å betale.

Jeg sto rundt en meter unna kassen, på fin vei til å dytte handlevogna inn i et stativ med blader, og
så kom det en gammel kar med slitt skjegg og topplue over ørene som SNEIK i køa. Jeg hater slike
mennesker. Selv om mannen bare hadde et par brød, et par melkekartonger og bleier til kjerringa,
så betyr vel ikke det at han bare kan gå forbi meg og tro at han eier alt og alle, og at hele Totens
befolkning skal knele i det han entrer kolonialen!? Forbanna møkkamann.

Etter å ha bannet til gubben på 5 ulike språk i hodet mitt, trakk jeg dypt pusten og prikket han på skulderen
og dro ut et "unnskyld meg?" Kællen snudde seg ikke, og jeg kjente den ENE blodåren jeg har fått
plassert midt i panna bulte ut som pokker. Et litt mer irritert "unnskyld meg!?" kom igjen, denne gangen
knyttet jeg neven og knuffet karen.

Jeg ventet spent på respons, men det så ikke mye lyst ut. Etter å ha stått i en tredve sekunder dro jeg
i skulderen hans og nærmest SKREK til han at han var frekk og motbydelig i oppførsel, og gjett hva
jeg fikk tilbake. Et smil. Jeg hadde så uendelig lyst til å fike til han, om ikke kastrere han på stedet,
men før jeg rakk noe av det sier ekspeditrisen Kari til meg at gubben er så å si døv. Beklager, karen.
For at jeg skrek til deg. Du trodde sikkert bare jeg ville hilse på deg.

Sneiks

Hei, la oss late som om jeg heter Gerd, og kommer fra Toten. Her bor jeg midt på et jorde i et skur,
lykkelig med min familie. Jeg hører på country og vet ingenting om verden rundt meg.
Jeg er helt oppslukt i blogg.no sin toppliste, og entrer siden hver dag for å få med det siste
nye om hvordan man skal få den riktige oransjefargen i ansiktet, hvordan man baker kaker
med ferdigmix eller hva slags produkter man skal elske. Jeg forguder videoblogger med  jailbait
jenter med sopranstemmer. (PS. Jeg er ingen pedofil, selv om den siste setningen kan være misvisende)

Her på Toten er livet fantastisk, det eneste vi gjør er å tygge på strå og ri på kuer. Alt er rett og slett
fredfullt og flott.

Her kryr det av innavl, slike, ekstremt bra politikk og rølpete bygdefester. I min familie spiser vi selvdyrket
mat året rundt, drikker vann fra Mjøsa og drikker kaffe hos naboen så fort vi får tid.

Jeg har altså et helt fantastisk liv som må vises frem til resten av verden. Derfor velger jeg å 
bruke blogg.

Sneiks.